De av dere som har fulgt med oss de siste fem årene vet antagelig at vi forelsker oss veldig lett i musikk. Men vi har også veldig lett for å forelske oss i e-poster som blir sendt til oss, det har skjedd før, det har skjedd igjen og det blir helt sikkert ikke siste gang!
Det var en kald dag på festivalkontoret en gang i begynnelsen av mars. Det snødde i nittigraders vinkel og vinden nærmet seg stiv kuling. Inne prøvde Tomas å få liv i peisen med den siste forkullede biten av treverk vi hadde igjen på det lille kontoret vårt. Marte satt sammenkrøket under et teppe og skalv. Per hadde brukt den siste timen på å gjøre spensthopp i stua i et desperat forsøk på å få varme i kroppen, mens jeg selv satt og holdt rundt den bærbare PC’en min i et lite håp om at den ville avgi antydninger til varme.
Plutselig, ett pling! En e-post! Jeg siterer:
Hei!
Jeg har en veninne som heter Mari Gullner Klasbu, som jeg går sammen med på musikklinje på Sunnhordland Folkehøgskole. Hun har lenge jobbet med musikk, hun både synger og spiller gitar og skriver egene låter. Hun er en utrolig dyktig låtskriver, hun har en særegen stemme og en utrolig fin tilstedeværelse på scenen når hun opptrer. Hun vurderer å satse på musikk, noe jeg håper hun kommer til å gjøre, og derfor hadde det vært utrolig flott om hun kunne få spille på Torpfestivalen 2012. Jeg tror musikken hennes passer veldig godt på en festival som Torp, fordi det er koselig folkpop som er ypperlig for sommeren!
Vi setter på musikken, og der, plutselig, slår solen inn på kontoret. Fuglene begynner å kvittre. De vissne blomstene på pulten til Marte våkner og slår ut i full blomst. Sommern kommer, og selvfølgelig skal Mari G. Klasbu spille på Torpfestivalen 2012, noe annet hadde vært riv ruskende galt! Vi gleder oss og håper du kjære Torper gleder deg med oss!
